Genus

Andinoacara

Zuzana Musilova, Ingo Schindler and Wolfgang Staeck 2009

© Tekst og bilder av Alf Stalsberg,
med mindre annet er angitt.

Klikk på et bilde for å forstørre

Siden vi nå har fått en ny slekt for mange av våres tidligere Aequidens lager jeg nå også en norsk side for for slekten og overfører fiskene det gjelder til denne siden. Det er også flere av disse fiskene som ikke er beskrevet, men jeg håper jo at det vil skje etter hvert. Som jeg har sagt mange ganger, vi har ikke sett slutten av nye fisk enda.

Klikk på meny Ikonet for å komme tilbake til denne menyen.

Andinoacara rivulatus (Günther, 1859)

Andinoacara rivulatus og yngel.

Andinoacara (Aequidens) rivulatus ble beskrevet av Günther i 1859. Denne fisken kommer fra vestre deler av Ecuador fra Esmeralda og noe nordover. Jeg har fanget fisken i side elver til Rio Esmeraldas og nord for Rio Esmeraldas. Jeg er ikke sikker på hvor langt nord fisken finnes, kanskje så langt som til Rio Cayapes, og kanskje i Rio Sapayo og i Rio Santiago. Materiale fra disse plassene er kanskje merket som Andinoacara (Aequidens)sapayensis, og kan kanskje være synonym til Andinoacara (Aequidens) rivulatus. Jeg tror det trengs videre undersøkelser for å finne ut hvor langt nord Andinoacara (Aequidens) rivulatus går.

Jeg fanget fisken for første gang i 1987 i en liten elv 24 km vest for byen Quininde (Rosa Zarate) i Ecuador. Det materialet som ble samlet inn ble sendt til Nat. Hist. Mus. i Stockholm til Dr Kullander. Dr Kullander sammenlignet mitt materiale med Günthers materiale i London og sa at fiskene som jeg hadde fanget nær Quininde var den virkelige Andinoacara (Aequidens) rivulatus.

Andinoacara aequinoctalis (Gullsøm) (Regan 1905)

Andinoacara aequinoctalis. Til venstre: En ung hanne av Andinoacara aequinoctalis.

Det er en åsrygg som går fra Andes fjellene i øst og ut til Esmeralda i vest. På denne åsryggen ligger det en by som heter Santo Domingo de Los Colorados Elver syd for denne byen renner ut i elver som Rio Daule og ender ut i bukten Guayaquil ved havnebyen Guyaquil. Elvene her blir kallt Guyas elvesystem og består av mange elver. I disse elvene finner vi fisken som vi kaller Gullsøm eller Andinoacara aequinoctalis, men den har også blitt kallt Andinoacara rivulatus. Denne fisken kom på markedet her i hvertfall Skandinavia i slutten av 1970 årene. De fleste mente at dette var fisken Günther beskrev i 1859 fra Ecuador.

Jeg var ikke enig i dette, og jo mere jeg jobbet med disse fiskene,og mere jeg lærte om dem, ble jeg mere sikker på at de fiskene vi kallte "Aequidens" sp. Goldsaum var ikke Andinoacara (Aequidens) rivulatus.

Så langt har ingen gjort noe med dette før nå siste år 2008-2009. Det startet med publiseringen av en ny slekt og det var Andinoacara. Det er mere enn tyve år siden fisken dukket opp på markedett, og nå vil fisken få en ny slekt og et endelig navn, for fisken. Det er fortsatt noen uklarheter, men de tror jeg snart blir oppklart.

Andinoacara stalsbergi (Silbersaum),
Zuzana Musilova, Ingo Schindler and Dr Wolfang Staeck, 2009

Andinoacara stalsbergi (Silbersaum)

UNDER: Her fanger vi Andinoacara stalsbergi i en dam i Rio Pisco i tørketiden i Peru- syde for Lima, vi fanger fisk og har en i posen. Og da ser du hvor flott fisken er. Vi hadde fått noen gutter som assistenter.

Du skulle ikke være lenge på en plass før vi fikk tilskuere.

HØYRE: Her er vi i de nedre delene av Rio Pisco, og det er ikke mye vann i elven, men når vi ser på tunnelåpningene som går under veien, så skjønner vi at elven i regntiden fører my vann.

En veldig fin fisk

Vi dro høyere opp langs elven Rio Pisco og kom til en plass som heter Puente Bernales, her var det mere vann og biotopen var fin.

UNDER: Dette var en flott biotop ved broen Puente Bernales og det var bra med fisk der.	Andinoacara er en flott fisk, og i denne biotopen var det bra med fisk. Det var en stor flott hanne som sikkert var sjefen, han var smart og jeg klarte ikke å få lurt ham inn i garnet, men fanget bra med små fisk.
Hunnen Andinoacara stalsbergi må man bare si at den er vakker, man kan ikke si annet.

** Denne fisken kommer fra Peru og i Europa har vi kallt fisken for Aequidens sp. Silbersaum, eller Sølvsøm. Det var Dr Lüling som fanget fisken først i 1972 and sendte 2000 fisk til USA, fisken kom senere til Europa og jeg fikk mine første fisk i 1975 fra en venn av meg (Jan Carlen) fra Haugesund. Der hadde den blitt solgt som "Aequidens" rivulatus.

Da Andinoacara aequinoctalis (Aequidens sp. Goldsaum) kom på markedet i slutten av 70-årene, så det ut som folk hadde glemt Sølvsømmen (The Green Terror) fra Peru og de kallte denne nye fra Ecuador "Aequidens" rivulatus. Jeg var ikke enig i dette siden jeg fortsatt hadde Aequidens sp. Sølvsøm (Green Terror) fra Peru. Men jeg kunne jo selvsagt ikke være sikker, at jeg hadde rett.

Jeg har jobbet hardt med disse fiskene siden da, og et resultat av dette arbeidet, dro på min første tur til Ecuador i 1987. Jeg fanget denne fisken i nærheten av Quininde som jeg nevnte tidligere, men jeg visste ikke da hva jeg hadde fanget. Det konserverte materiale ble sent til Dr Sven O. Kullander. Jeg visste ikke da at jeg hadde fanget den virkelig Andinoacara (Aequidens) rivulatus, delvis p.g.a. at jeg ikke lykkes å bringe med meg levende fisk hjem. Bare dødt materiale ble sent til Stockholm til Dr Sven O. Kullander.

Jeg dro tilbake til Ecuador igjen i 1989 og fanget i elver syd for Guyaquil og også syd for Machala. Den nærmeste byen var La Avanzada og jeg fulgte veien til Balsa og passerte elven Rio Arenillas. Der fanget jeg Andinoacara aequinoctalis (Aequidens sp. Gullsøm) og Cichlasoma festae. Den siste uken dro jeg opp til biotopen 24 km vest for byen Quininde, og lykkes i å fange og bringe hjem Andinoacara (Aequidens) rivulatus, men fortsatt visste jeg ikke at fisken var den virkelige Andinoacara (Aequidens) rivulatus.

Fiskene vokste og ble noen virkelige flotte fisker og jeg begynte å sammenligne med de andre, Jeg plaget også Dr Kullander stadig og spurte om han hadde sammenlignet mitt materiale fra Ecuador med de andre.?? Det tok noen år, men i en kombinert tur til London, tok han seg tid til å sjekke Günthers materiale. Og da sa han at det var ganske sikkert at jeg hadde fanget og hadde den virkelige Andinoacara (Aequidens) rivulatus. Jeg dro også til Ecuador igjen i 1991, 1993 og i 2003.

Så da er det Andinoacara stalsbergi fra Peru, hva var utbredelses området for denne fisken?? Jeg dro til Peru i 1994 for å finne dette ut. Heldigvis fantes jo fisken bare på Stillehavssiden og det begrenset område noe, selv om det var nord til syd i Peru.

Dr Patrick de Rham var med. For å gjøre dette kort, vi fant ut utbredelses området for Andinoacara stalsbergi (Sølvsømmen). Vi fant også ut at det sydligste plassen som fisken fantes var Rio Pisco. Da vi snakket med Professor Hernan Ortega Torres, sjefen på Nat. Hist. Museum i Lima, sa han at de hadde ikke funnet Andinoacara stalsbergi (Sølvsømmen) lengre sydover. Så fløy vi opp til nordre Peru, til Tumbes, for å finne ut hvor langt nord fisken fantes. Vi startet i Rio Tumbes hvor vi bare fanget Andinoacara aequinoctalis (Gullsømmen), vi fanget ingen Andinoacara stalsbergi (Sølvsøm) der. Neste elv var Rio Zarumilla og fanget på flere steder, men fortsatt bare Andinoacara aequinoctalis (Gullsøm), og i noen små side elver til Rio Zarumilla og i en side elv som het Rio Faical fanget vi Andinoacara aequinoctalis (Gullsøm).

Jeg ville også sjekke elver sørover fra Tumbes da vi reiste sørover, for å se om vi kunne finne Andinoacara aequinoctalis sammen med Andinoacara stalsbergi i samme elv. Men alle elvene sør fraTumbes var tørre, det var ikke tegn til vann i de tørre elveleiene vi passerte. Vi fant ikke noen elver eller elv med vann før vi kom til en liten landsby som het Pueblo Mallares og som lå ca. en time nord for Piura. Mesteparten av landet fra Tumbes og ned til Pueblo Mallares var bare ørken, bare oljepumper som sto og gikk.

Der fanget vi de første Andinoacara stalsbergi nord for Lima, men jeg er lei å måtte si det, også Tilapia.

Tetra som Rhodsia latipinna, Brycon, Lebiasina, Bryconamericanus peruanes, Pseudocurimata og Guppy. Vanntemperaturen var 22,5°C. pH 8,2, dH 31, kH 15 og 1850 micro siemens. Dagen etterpå dro vi opp til en plass som het Tambo Grande, vi passerte Sullana og fanget fisk i hver eneste elv vi passerte. I alle elvene vi passerte, fanget vi Andinoacara stalsbergi.

Jeg hadde fanget materiale til Nat. Hist. Museum i Stockholm og materialet var fra Rio Cañete og Rio Pisco i syd, Dr Kullander sa at han ønsket materiale fra søndre deler i Peru. Han hadde materiale fra den nordre delen av Peru, nord for Lima. Han mente også at det var små forskjeller mellom Andinoacara stalsbergi sydfra og nordfra.

Andinoacara biseriatus (C. Tate Regan 1913)

Da Regan beskrev denne fisken i 1913 han kallte den ikke for "Aequiden" han kallte den for Cichlosoma biseriatum. Fisken ble fanget av Mr Spurell, og fisken kom fra Colombia fra Choco provinsen. Provinsen ligger i de vestre deler av Colombia og går opp til grensen mot Panama. Typelokaliteten til fisken er Rio Condoto, en side elv til Rio San Juan.

Min personlige erfaring var at fisken finnes i flere side elver, ikke bare i side elver til Rio San Juan, men også i side elver til Rio Atrato. Jeg fanget fisken i en liten elv langs veien ut til Tado, men også rundt ved Istmina og langs The Pan American "Highway" fra landsbyen Panamericana (Las Animas), og i en liten elv som het Rio Tirado, denne elven var en side elv til Rio Quito, som endte ut i Rio Atrato.

Fisken vokser til en størrelse rundt 10-12 cm i total lengde, min største hanne var rundt 10 cm og hunnen noe mindre. Farvene er ikke så lette å forklare, så jeg håper at bildene kan gi dere et inntrykk av fisken. Når de leker (legger egg) blir hunnen nærmest svart. Men har du sett voksne "Aequidens" biseriatus, da vil du lett kjenne fisken igjen fra andre Aequidens.

I mitt akvarium leker fisken vanligvis på en flat stein, men jeg har også hatt fisk som har lekt på brede blad på ei SverdplanteIn. Jeg har ikke forsøkt og gi dem tørre ekløvsblader for å se om de ville legge egg på disse, på samme måte som Bujurquina.

Andinoacara coeruleopunctatus (Kner & Steindachner 1863)

Et par med Andinoacara coeruleopunctatus i lekfarver.

Denne fisken ble først beskrevet av Kner & Steindachner som Acara coeruleopunctatus, og har senere blitt bskrevet av flere vitenskaps menn som for eksempel Pellegrin i 1904, Regan i 1905, Meek & Hildebrand i 1919 og igjen av Regan i 1913 som Cichlosoma (Æquidens) coeruleopunctatus og som Aequidens coeruleopunctatus, Eigenmann 1913.

Denne fisken har også blitt beskrevet under forskjellige navn. Så det finnes mye vitenskapelig materiale om denne fisken. Typelokaliteten var Rio Chagre i Kanal sonen i Panama. Men jeg er ikke sikker i hvilken del av Rio Chagre den ble fanget. I dag er jo elven delt i flere deler. Den øverste delen går fra start til Madden demningen, nedenfor demningen fortsetter elven ut i Lago Gatun, som er Panama kanalen, før den igjen renner ut ved en demning som det også er et kraftverk ved og hvor elven renner siste del ut i havet. Men i hvilken del av elven fisken ble fanget vet jeg ikke, jeg er ikke sikker om demningen (Madden Dam) var der da. Rio Chagres starter oppe i fjellene og ender ut i Lago Alajuela, derfra ender elven ut i Lago Gatun nær Gamboa. Og som jeg sa på andre siden av sjøen ender elven ut nær slusene ved Gatun, og den kalles Rio Chagres. Men siden jeg sist var i Panama i Februar 1996 og fanget Andinoacara coeruleopunctatus mange plasser, den fantes omtrent over alt. Vi fanget fisken over alt i Kanalsonen, og også i alle elvene hvor vi fanget fisk, på vår vei ned mot Yaviza og i alle elvene rundt Yaviza, som for eksempel Rio Chucunaque, Rio Tupisa og i en side elv til Rio Chucunaque, i Rio Chico og i små bekker/elver. Vi fant også fisken i nesten alle elvene opp til grensen mot o Costa Rica.

Men, vi fant ikke fisken på den andre siden av fjellene, på atlanterhavssiden i Boca del Toro eller i Rio Guarumo.

Da jeg studerte Andinoacara coeruleopunctatus i vannet, kunne jeg ikke se noen forskjeller på fisken fra Yaviza og rundt ved David. Den ene tingen som jeg la merke til var at fiskene nærmere grensen mot Costa Rico hadde finere farver, så jeg brakte med meg nytt blod hjem.

Det er også noe annet som opptar meg, en fisk som jeg har holdt i mange år, og som vi nå kaller Andinoacara (Aequidens) sapayensis. Jeg fikk fisken fra en kamerat i København, nemlig Ingemann Hansen og han hadde fått fisken fra Tyskland og de kallte fisken Andinoacara (Aequidens) sapayensis. Navnet kommer fra en elv som heter Rio Sapayo i nord vestre del av Ecuador og er en side elv til Rio Cayapes. Sålangt har jeg ikke vært i den elven, men jeg er ganske sikker på at jeg vil. Andinoacara (Aequidens) coeruleopunctatus, minner meg på fisken som vi kaller Andinoacara (Aequidens) sapayensis. Men siden jeg ikke har fanget fisken selv, er jeg ikke sikker på hvor fisken kommer i fra. Materialet som jeg fanget i Panama ble sendt til Nat. Hist. Museum i Stockholm til Dr Kullander , så jeg må vel bare vente til han har tid til å sjekke materialet.

Andinoacara pulcher (Gill 1858)

Aequidens pulcher av ukjent opprinnelse.

"Aequidens" pulcher (Gill 1858) er en av de eldste kjente "Aequidens". Den har vært en av de cichlidene mange akvarister har startet med når de har begynt med cichlider, og mange fortsatt holder. Eller de gjør som jeg, ender opp med å anskaffe meg noen, fordi de er flotte fisk.

Fisken ble beskrevet av Gill i 1858 og da ikke som Aequidens, men som Cychlasoma pulchrum fra vestre deler av Trinidad. Senere har mange andre også beskrevet fisken, til det til slutt endte opp som "Aequidens" pulcher. Og den er plassert i "Aequidens" pulcher gruppen med flere andre, som "A." biseriatus (Regan 1913), "A." coeruleopunctatus (Kner & Steindachner), "A." rivulata - Günther 1860 og "A." sapayensis (Regan, 1903). I dag er disse flyttet til den nye slekten Andinoacara.

Det er helt klart for mange av oss at vi snakker om mere enn en art. Men så langt, vet jeg ikke om det noen vitenskapsfolk som kikker på dette. Så vi får foreløpig holde disse forskjellige artene fra hverandre slik at vi ikke får noen blanding.

Den ekte Blå Cichliden fra Trinidad.

Vannprøvene fra biotopen:

Jeg reiste til Trinidad for å fange den ekte Andinoacara (Aequidens) pulcher, vi kjørte østover på Eastern Highway fra Port of Spain og den første biotopen var rett før Aripa. Vi fanget Guppy, Andinoacara pulcher, Tetra, Brycon eller var det Astyanax type, Ancistrus sp., Hypostomus sp.? og Pimelodella/Rhamdia sp. Vannprøvene var følgende, se ovenfor.

Andinoacara latifrons (Steindachner 1878)

Denne lille elven er en side elv til Rio Cauca og navnet er Quebrada Aurra. Vi passerte denne elven på vei til Choco. I denne elven fanget vi små fisk som vi tror var Aequidens latifrons.

UNDER: Vi fanget hva vi trodde i begynnelsen var Blå cichlide?? Men etter hvert kom vi til at det var Andinoacara (Aequidens) latifrons.

Denne fisken fanget vi i Rio Cauca, og vi trodde at dette var Andinoacara (Aequidens) latifrons(?).

UNDER: Denne fisken kommer fra høyere opp i Rio Cauca i nærheten av Cali. Rainer Stawikowski sier også at dette nok er Andinoacara (Aequidens) latifrons. Photo: Rainer Stawikowski.

Hvor denne fisken, en hunn ble fanget, er jeg ikke sikker på, men den var med i en forsendelse fra Colombia.

HØYRE: Dette er en hunn av den vi fanget ute i Choco som passer egg i akvariet.

Andinoacara cf. pulcher "Venezuela"

Denne Aequidens cf. pulcher "Venezuela" ble fanget i nord-østre deler av Venezuela, på Penisular Paria rundt 15 km syd-øst for byen Carupano ved veien mellom El Ricón og Los Arroyos. De er mørkere enn Andinoacara pulcher fra Trinidad, og de er også lette å holde og få til å leke. Siden denne fisken trenger mere undersøkelser for å finne ut forholdet til Blå cichliden fra Trinidad og denne på fastlandet i Venezuela.

Det er også flere fisker som trenger å bli undersøkt mere for å finne ut om de er nær beslekted.

Uansett, er det flotte fisker som ikke blir så store og kan holdes i akvarier med planter og mindre fisker. Men ikke så små at fisken ser på de andre som mat.

Som du kan se av bildene, vil kroppsfarven forandre seg når de er i lekhumør og passer egg og yngel. De fleste Andinoacara og Aequidens gjør det..

Andinoacara "Aequidens" sapayensis (Regan, 1903)

En stor hanne av Andinoacara (Aequidens) sapayensis.

Jeg fikk Andinoacara (Aequidens) sapayensis fra min gode venn i København, F. Ingemann Hansen tidlig på 70-tallet, som hadde fått fisken fra Tyskland. Fisken skulle ha kommet fra en side elv til Rio Cayapas som heter Rio Sapayensis. Jeg har ikke et kart som er detaljert nok og kan vise meg elven, men den skal være nære Rio Santiago på vestkysten av Ecuador nær San Lorenzo. Jeg hadde ikke tid til å sjekke dette i 2003 og dra ut til San Lorenzo, for å finne elven Rio Sapayensis, men jeg skal sikkert til Ecuador igjen, og i kombinasjon ved besøk til et annet land.

Hunn av Andinoacara (Aequidens) sapayensis med egg.

Denne fisken hører kanskje til "Aequidens"- pulcher-gruppen, og kan minne noe om "Ae." sp. "Choco" eller latifrons, men du kan også sammenligne den med Andinoacara (Aequidens) coeruleopunctatus. Fisken var lett å holde og den la villig egg, men jeg har ikke sett fisken siden. Så man må finne fisken og finne ut om navnet er gyldig eller hva. Så jeg må kanskje til Ecuador igjen.

Fisken på fotoet under her ble også solgt som Blå cichlide, men du vil se at denne fisken er ikke mye blå, men brun. Og ingen husket hvor denne fisken kom fra? Nå når fisken er rundt 10 cm og et par har lekt, da kan man virkelig se farvene på fisken. Denne fisken minner meg om fisken vi kalte Andinoacara (Aequidens) sapayensis på 70-tallet. (se på bildet ovenfor). Nå vil jeg holde denne fisken under nærmere oversikt. Så jeg må nok kanskje besøke Ecuador igjen, for å finne Rio Sapayo og se om fisken kan finnes der.

En hunn av hva som kan være Andinoacara (Aequidens) sapayensis(?).

Her er et bilde av en hunn som jeg tror er den samme som vi kalte Andinoacara (Aequidens) sapayensis. Sammenlign dette bilde med den andre hunnen høyere opp på siden. Jeg er i hvertfall tilbøyelig til å tro at dette er den samme fisken. Det er veldig irriterende å ha en fisk og ikke vite hvor den kommer fra.

Aequidens sp. "Maracaibo"

Cichlid Power,

Alf

DISCLAIMER: Statements made on this page are not herewith made available for the purpose of zoological nomenclature under the International Code of Zoological Nomenclature.

Copyright 1995-2010 Alf Stalsberg – Cichlid Power