Som dere ser av tunnelåpningene så fører elven mye vann i regngtiden, i tørketiden henter de grus og stein fra elven.

Andinoacara stalsbergi er en flott fisk.

Vi dro lengere opp elven Rio Pisco og kom til en plass som heter Puente (Broen) Bernales og der var det mere vann og fisk.

Det var en stor hanne i elven som var sjefen der, og han var for smart til at jeg klarte og fange den, men jeg fanget mange mindre.

Når man ser en Andinoacara stalsbergi som denne hunnen her i akvariet er det bare en ting å si, for en flott fisk.

Andinoacara stalsbergi hunn.

** Denne fisken kommer fra Peru og i Europa har vi kallt fisken for Aequidens sp. Silbersaum, eller Sølvsøm. Det var Dr. Lüling som fanget fisken først i 1972 og sendte 2000 fisk til USA, fisken kom senere til Europa og jeg fikk mine første fisk i 1975 fra en venn av meg (Jan Carlen) fra Haugesund. Der hadde den blitt solgt som "Aequidens" rivulatus.

Da Andinoacara aequinoctalis (Aequidens sp. Goldsaum) kom på markedet i slutten av 70-årene, så det ut som folk hadde glemt Sølvsømmen (The Green Terror) fra Peru og de kallte denne nye fra Ecuador "Aequidens" rivulatus. Jeg var ikke enig i dette siden jeg fortsatt hadde Aequidens sp. Sølvsøm( Green Terror) fra Peru. Men jeg kunne jo selvsagt ikke være sikker, at jeg hadde rett.

Jeg har jobbet hardt med disse fiskene siden da, og et resultat av dette arbeidet, dro på min første tur til Ecuador i 1987. Jeg fanget denne fisken i nærheten av Quininde som jeg nevnte tidligere, men jeg visste ikke da hva jeg hadde fanget. Det konserverte materiale ble sent til Dr. Sven O. Kullander. Jeg visste ikke da at jeg hadde fanget den virkelig Andinoacara (Aequidens) rivulatus, delvis p.g.a. at jeg ikke lykkes å bringe med meg levende fisk hjem. Bare dødt materiale ble sendt til Stockholm til Dr. Sven O. Kullander.

Jeg dro tilbake til Ecuador igjen i 1989 og fanget i elver syd for Guyaquil og også syd for Machala. Den nærmeste byen var La Avanzada og jeg fulgte veien til Balsa og passerte elven Rio Arenillas. Der fanget jeg Andinoacara aequinoctalis (Aequidens sp. Gullsøm) og Cichlasoma festae. Den siste uken dro jeg opp til biotopen 24 km vest for byen Quininde, og lykkes i å fange og bringe hjem Andinoacara (Aequidens) rivulatus, men fortsatt visste jeg ikke at fisken var den virkelige Andinoacara (Aequidens) rivulatus.

Fiskene vokste og ble noen virkelige flotte fisker og jeg begynte å sammenligne med de andre, Jeg plaget også Dr. Kullander stadig og spurte om han hadde sammenlignet mitt materiale fra Ecuador med de andre.?? Det tok noen år, men i en kombinert tur til London, han tok seg tid til å sjekke Günthers materiale. Og da sa han at det var ganske sikkert at jeg hadde fanget og hadde den virkelige Andinoacara (Aequidens) rivulatus. Jeg dro også til Ecuador igjen i 1991, 1993 og i 2003.

Så da er det Andinoacara stalsbergi fra Peru, hva var utbredelses området for denne fisken?? Jeg dro til Peru i 1994 for å finne dette ut. Heldigvis fantes jo fisken bare på Stillehavssiden og det begrenset område noe, selv om det var nord til syd i Peru. Dr Patrick de Rham var med. For å gjøre dette kort, vi fant ut utbredelses området for Andinoacara stalsbergi (Sølvsømmen). Vi fant også ut at det sydligste plassen som fisken fantes var Rio Pisco. Da vi snakket med Professor Hernan Ortega Torres, sjefen på Nat. Hist. Museum i Lima, sa han at de hadde ikke funnet Andinoacara stalsbergi (Sølvsømmen) lengre sydover. Så fløy vi opp til nordre Peru, til Tumbes, for å finne ut hvor langt nord fisken fantes. Vi startet i Rio Tumbes hvor vi bare fanget Andinoacara aequinoctalis (Gullsømmen), vi fanget ingen Andinoacara stalsbergi (Sølvsøm) der. Neste elv var Rio Zarumilla og fanget på flere steder, men fortsatt bare Andinoacara aequinoctalis (Gullsøm), og i noen små side elver til Rio Zarumilla og i en side elv som het Rio Faical fanget vi Andinoacara aequinoctalis (Gullsøm).

Jeg ville også sjekke elver sørover fra Tumbes da vi reiste sørover, for å se om vi kunne finne Andinoacara aequinoctalis sammen med Andinoacara stalsbergi i samme elv. Men alle elvene sør fraTumbes var tørre, det var ikke tegn til vann i de tørre elveleiene vi passerte. Vi fant ikke noen elver eller elv med vann før vi kom til en liten landsby som het Pueblo Mallares og som lå ca. en time nord for Piura. Mesteparten av landet fra Tumbes og ned til Pueblo Mallares var bare ørken, bare oljepumper som sto og gikk.

Der fanget vi de første Andinoacara stalsbergi nord for Lima, men jeg er lei å måtte si det, også Tilapia.

Tetra som Rhodsia latipinna, Brycon, Lebiasina, Bryconamericanus peruanes, Pseudocurimata og Guppy. Vanntemperaturen var 22,5° C. pH 8,2, dH 31, kH 15 og 1850 micro siemens. Dagen etterpå dro vi opp til en plass som het Tambo Grande, vi passerte Sullana og fanget fisk i hver eneste elv vi passerte. I alle elvene fant vi passerte, fanget vi Andinoacara stalsbergi.

Jeg hadde fanget materiale til Nat. Hist. Museum i Stockholm og materialet var fra Rio Cañete og Rio Pisco i syd, Dr. Kullander sa at han ønsket materiale fra søndre deler i Peru. Han hadde materiale fra den nordre delen av Peru, nord for Lima. Han mente også at det var små forskjeller mellom Andinoacara stalsbergi sydfra og nordfra.

Andinoacara biseriatus (C.Tate Regan 1913)

Andinoacara biseriatus hanne. Foto A. Stalsberg

Andinoacara biseriatus hunn i lekfarver. Foto Alf Stalsberg

 Da Regan beskrev denne fisken i 1913, beskrev han den ikke som Aequidens, men som Cichlosoma biseriatum. Fisken ble fanget av Mr. Spurell, og fisken kom fra Choco Provinsen i Colombia. Denne provinsen ligger i vestre del av Colombia mot grensen mot Panama. Type lokaliteten er fra Rio Condoto, og dette er en side elv til Rio San Juan.

 Min personlige erfaring er at fisken finnes i mange elver der ute, ikke bare i Rio San Juan, men også i side elver til Rio Atrato. Jeg fanget i en liten elv langs veien til Tado, men også rundt i nærheten av Istmina og langs den Pan American "Highway" fra landsbyen Panamericana (Las Animas) og i en liten elv som het Rio Tirado. Denne elven er også en side elv til Rio Quito som ender ut i Rio Atrato.

Fisken oppnår en størrele på ca. 10 til 12 cm. i total lengde. Min største hanne var rundt 10 cm. Hunnen var noe mindre. Farvene på fisken er ikke så lette å beskrive, så jeg håper at bildene kan gi dere et inntrykk av hvordan fiskene ser ut, selv om hunnen ikke har den fine blå farven i det daglige. Når de leker får hunnen denne fine mørke farven. Men har du sett voksne fisk, da vil du kjenne dem igjen, fra andre Aequidens.

 I mine akvarier bruker de gjerne en flat stein til å legge eggene på, men de har også legt egg på brede blad av en Sverdplante, jeg har ikke prøvd tørre ekeblad, for å se om de leker på samme måte som Bujurquina. 

Venstre foto viser en hanne med yngel. Høyre foto er en nyfanget A. coeruleopunctatus i daglige farver.

Et par av Andinoacara coeruleopunctatus i lekfarver.

Fotos A. Stalsberg

Denne fisken ble først beskrevet av Kner & Steindachner som Acara coeruleopunctatus, og har senere blitt bskrevet av flere vitenskaps menn som for eksempel Pellegrin i 1904, Regan i 1905, Meek & Hildebrand i 1919 og igjen av Regan i 1913 som Cichlosoma (Æquidens) coeruleopunctatus og som Aequidens coeruleopunctatus, Eigenmann 1913.

Denne fisken har også blitt beskrevet under forskjellige navn. Så det finnes mye vitenskapelig materiale om denne fisken. Typelokaliteten var Rio Chagre i Kanal sonen i Panama. Men jeg er ikke sikker i hvilken del av Rio Chagre den ble fanget. I dag er jo elven delt i flere deler. Den øverste delen går fra start til Madden demningen, nedenfor demningen fortsetter elven ut i Lago Gatun, som er Panama kanalen, før den igjen renner ut ved en demning som det også er et kraftverk ved og hvor elven renner siste del ut i havet. Men i hvilken del av elven fisken ble fanget vet jeg ikke, jeg er ikke sikker om demningen (Madden Dam) var der da. Rio Chagres starter oppe i fjellene og ender ut i Lago Alajuela, derfra enden elven ut i Lago Gatun nær Gamboa. Og som jeg sa på andre siden av sjøen ender elven ut nær slusene ved Gatun, og den kalles Rio Chagres. Men siden jeg sist var i Panama i Februar 1996 og fanget Andinoacara coeruleopunctatus mange plasser, den fantes omtrent over alt. Vi fanget fisken over alt i Kanalsonen, og også i alle elvene hvor vi fanget fisk, på vår vei ned mot Yaviza og i alle elvene rundt Yaviza, som for eksempel Rio Chucunaque, Rio Tupisa og i en side elv til Rio Chucunaque, i Rio Chico og i små bekker/elver. Vi fant også fisken i nesten alle elvene opp til grensen mot o Costa Rica.

Men, vi fant ikke fisken på den andre siden av fjellene, på atlanterhavssiden i Boca del Toro eller i Rio Guarumo.

Da jeg studerte Andinoacara coeruleopunctatus i vannet, kunne jeg ikke se noen forskjeller på fisken fra Yaviza og rundt ved David. Den ene tingen som jeg la merke til var at fiskene nærmere grensen mot Costa Rico hadde finere farver, så jeg brakte med meg nytt blod hjem.

  Det er også noe annet som opptar meg, en fisk som jeg har holdt i mange år, og som vi nå kaller Andinoacara (Aequidens) sapayensis. Jeg fikk fisken fra enkamerat i København, nemlig Ingemann Hansen og han hadde fått fisken fra Tyskland ogde kallte fisken Andinoacara (Aequidens) sapayensis. Navnet kommer fra en elv som heter Rio Sapayo i nord vestre del av Ecuador og er en side elv til Rio Cayapes. Sålangt har jeg ikke vært i den elven, men jeg er ganske sikker på at jeg vil. Andinoacara (Aequidens) coeruleopunctatus, minner meg på fisken som vi kaller Andinoacara (Aequidens) sapayensis. Men siden jeg ikke har fanget fisken selv, jeg er ikke sikker på hvor fisken kommer i fra. Materialet som jeg fanget i Panama ble sendt til Nat. Hist. Museum i Stockholm til Dr. Kullander , så jeg må vel bare vente til han har tid til å sjekke materialet.

Andinoacara pulcher (Gill 1858).

Andinoacara pulcher of anknown origin. Photo A. Stalsberg

Andinoacara pulcher ( Gill 1858 ) is one of the oldest known Andinoacara (Aequidens). It has been one of the cichlids that many have start with, when they start with cichlids, and many still keeps it. Or they do like me, end up to get the fish again, because it's so nice.

The fish was described by Gill in 1858 and then not as Aequidens, but as Cychlasoma pulchrum from western part of Trinidad. Later many others has described the fish, until it ends up as Aequidens pulcher and was placed in the Aequidens pulcher group. Today it's placed in the new Genus Andinoacara together with several other "old" Aequidens, today Andinoacara biseriatus (Regan 1913), Andinoacara coeruleopunctatus (Kner & Steindachner), Andinoacara rivulatus, Günther 1859 and Andinoacara sapayensis (Regan, 1903).

It clearly to many of us that we are talking about more than one species. But so far I don't know if any scientist is looking at this. So in the meantime, we must keep these fish apart from each other so we don't get them mixed.

Just before I caught the Blue Acara.

Here I have the Blue Acara in the bag.

The real Blue Acara from Trinidad.

Water samples from the biotope.

I went to Trinidad because I wanted to collect the real Andinoacara (Aequidens)pulcher, we drowe east on the Eastern Highway from Port of Spain and the first biotope was just before Aripa. We collect Guppy, Andinoacara (Aequidens) pulcher, Tetra, Brycon or was it Astyanax type, Ancistrus sp., Hypostomus sp.? and Pimelodella/Rhamdia sp. Watersamples see above.

This fish was sold as Blue Acara, but it's more brown than blue and I don't know the origin of this fish.

Andinoacara latifrons (Steindachner 1878)

This "small" river, at least in the dry season, is a tributary to Rio Cauca and the name was Quebrada Aurra, and we past it on our way to Choco. In this river we collect some small fish, we believed was Andinoacara (Aeuidens) latifrons.

We collect fish we thought in the beginning was Andinoacara pulcher or the Blue Acara??, but later we came to recognise it wasAndinoacara (Aequidens) latifrons.

This fish was collected in Rio Cauca, and it's Andinoacara latifrons.

Photo: Rainer Stawikowski.

This fish comes higher up in Rio Cauca near Cali, and Rainer Stawikowski says this is Andinoacara (Aequidens) latifrons.

Where this fish comes from or where it was collected, I'm not sure, but it came on a wild shipment from Colombia.

  My favorite position in a small river, just before Tutenendo on our way to Quibdo.

 This is the fish I collected in this small river just before Tutenendo, and we call it Aequidens sp. Choco.

This is an adult female of the fish we collect several places out in Choco, guarding egg in the aquarium.

Andinoacara cf. pulcher "Venezuela"

This Aequidens cf. pulcher "Venezuela" was collect in northeastern Venezuela on the Penisular Paria about 15 km Southeast of the Town Carupano at the road between El Ricón and Los Arroyos. They are darker than Andinoacara pulcher from Trinidad, and they are also easy to keep and breed. Sinc the fish need more investigation to find out the relation between the one from the Island Trinidad and this one at the mainland.

There is also other fish, that need to be study more to find out if they are closer related.

Anyhow, it's nice fish and not to big and you can keep it in an Aquarium with plants and smaller fish. Not so small that they think it's food.